NAK arrangerte Blodspor prøve på Dovre med påmeldte fra mange klubber og raser for første gang i August.

For flere bilder og inntrykk se på egen facebook gruppe for dette arrangementet. Vi håper på en gjentagelse neste år.

https://www.facebook.com/group...

Stor takk fra Norsk Akita Klubb til de som ga fine premier og sponset oss til vårt arrangement.

1. Aloe Vera velværsprodukter Tonje Ødegård Malterud
2. Elon elektroforretning Raufoss
3. Europris Raufoss
4. Apotek 1 Raufoss
5. Norsk Akita Klubb
6. Evidensia Dyreklinikk Raufoss
7. Outlet Raufoss
8. Grimås Bryggeri
9. Sparebank1 Hallingdal og Valdres
10. Linekjørven Kennel
11. Moskustuggu
12. Marit Haavi Lokal kunstner

Av Hanne Kristin Kjelsberg-Odden

Det er spennende med nytt! Dette ble en så vellykket helg så styret har bestemt at det vil bli til neste år også.

Datoer vil komme. Men det er estimert i august 2022

FORORD OG INFO

Vi lærte masse før og underveis i denne prosessen. Hva vi kan gjøre litt annerledes, finjustere og gjøre enda bedre til neste år.

Økonomisk sett ble det et underskudd. Noe som er bunnet i at vi ikke tok full pris for deltageravgiften, men la oss litt under. For et viktig element er at vi viste oss frem som raseklubb. Vise til aktivitet og engasjement. Gjøre klubben og rasen enda mer kjent.

Med tanke på at man har vært nødt til å avlyse Japanspesialen to ganger, Dogs4All hvor vi har hatt stand tidligere, og kan promotere oss. Ellers vært mangt begrenset for alle klubber i disse årene.

Klubben trenger inntekter. Men man skal huske på at ikke alle arrangementer skal bety ensidig inntekt alene. Noe skal midler brukes på. Og ikke å ligge «døde» for å spare.

Et aktivitets arrangement som blodsporprøve er vår rase så absolutt «innafor» å presentere. I likhet med et velde av alle rasevarianter vi har. Små som store. Og er en meget populær gren innenfor bruk av hunder. Spor er generelt et bruksområde for Akita. De er en jakthund, selv om en ikke trenger å bruke den til jakt. Utstyrt med eminent nese har de i fullt monn. Som de elsker å bruke. Bruke sansene til hunden gjør dem trette i hodet.

Min rolle i det hele er selvfølgelig på vegne av Norsk Akita Klubb. Om enn det er av den interesse for meg personlig som medlem og eier av denne herlige rasen. Jeg slutter aldri å tro på at en Akita skal stimuleres. Kan utvide sin rolle som rase. Ikke alene kun å se vakker ut. Vise sine herlige allsidige sider.

Det ligger et godt stykke forarbeide som skal forberedes før en setter i gang med et slikt arrangement. Og når man ikke har gjort det før. Går ikke alt automatisk. Men trua hadde vi!

Hvorfor valget falt på Dovrefjell er det kanskje noen som lurer på. Nærmere 1000 m.o. h Hvor været ofte er mer uforutsigbart enn andre steder i landet. Om enn en ser bort i fra en spektakulær natur, mosjon og frisk luft. Faktisk for våre hunder har langt bedre med luftig varme og vind. Enn 25 + grader.

Det ble diskutert andre alternativer, men det viste seg å bli langt mer utfordrende med hensyn til områder å kunne velge i. For det kreves i så måte store arealer. Overordnet mengde husdyr på beite, enkelte viltslag. Overnatting, tilgang på hjelpemannskap etc. Samlet sett fylle de behov hvor en kunne ha det hele mest mulig samlet på ett sted. Og mer i midt Norge.

Avgjørende var det og at det faktisk aldri etter sigende hadde blitt arrangert denne type prøve i disse traktene tidligere. Noe som dommere og deltagere kommenterte som veldig positivt. At NAK sto som arrangør syntes de var veldig hyggelig. At vi ønsket å vise oss fram.

Jeg er meget glad for at Marita Raanes og Odd Morten Taagvold var med fra start til mål. At Siv Taagvold sporty stilte opp disse dagene for å hjelpe til. Uvurderlig hjelp for at alt skulle gå rundt så smidig som mulig.

Selvfølgelig må jeg nevne mannen min i denne sammenhengen også. Uten han hadde arbeidsmengden min økt betraktelig for min del.

Vi hadde klargjort det som måtte være i orden i forkant. Mange praktiske gjøremål som måtte utføres før selve helgen og underveis. Men alt lot seg ikke gjøre i forkant. Fra vasking ned til den minste detalj over alt. Innkjøp, matservering, kiosk og til den tekniske delen vi var avhengig av. Ta i mot dommere, så vel som deltagere. Ja, spente var vi!

HELGEN

Nå hadde vi anledning til å reise opp på onsdag. Så vi bestemte oss for å dra med fullastet bil og takboksen på. Bikkjer selvsagt. Premier, sponsorgaver så vel som godt med klær og sko til varme og sol, mer hustrig og kaldt. For det bør en være forberedt på når en reiser opp i mot høyden. Hvis ikke kan det bli en meget ukomfortabel tur. Det meste av tiden skulle vi jo være utendørs.

Det var fint å komme fram en dag hvor en kunne ta det litt med ro, innlosjere seg og la kroppen falle til ro. Allerede dagen etter ville fokuset være på noe helt annet

På fredag kom dommere som skulle innlosjeres og informeres. Blide og hyggelige mennesker klare til dyst. Før ferden gikk ut i de ulike terreng hvor det skulle merkes og legges mange spor for både AK(åpen klasse 600m) og EK (elite kl 1000m) Til dagen etter. For disse skal ligge i minimum 12 timer før de skal gås med hundene

I og med at vi hadde fått i overkant 60 deltagere denne helgen, så ble det kvelden kan en vel trygt si. Man står til disposisjon for dem som har spørsmål og ønsker informasjon. Inkludert deltagere som dukker opp.

Dommere ble servert middag som vi hadde vært så heldige å få sponset fra en lokal fabrikk i Folldal. Med navnet Primar. Spesialitet Bacalao. Men og med mangt av annet fristende innen matproduksjon.

Lørdag opprant med tidlig frokost til dommere og sånn passe dårlig vær, men folk møtte opp smilende og positive fra morgen av. Her skulle det konkurreres uansett værforhold.

Behørig presentasjon av Norsk Akita Klubb med velkommen av utnevnte prøveleder Odd Morten. En presentasjon av dommere og hvem deltager som skulle være med den enkelte denne første dagen. Før mange bilfølger bega seg ut i det terrenget den enkelte skulle gå i.

Det skal sies at mange konkurrere på et høyt plan, mens andre er mer nybegynnere. Felles er min erfaring at det er en egen stemning på slike arrangementer. Hvor felles mål er å ha det sosialt fint, snakke med hverandre, dele erfaringer, gi råd og kose seg, selv om en tidvis kan kjenne på den berømmelige nervøsiteten. Lista av forventninger legger en selv.

Man møter masse nye trivelige folk så vel som bekjente. Alle vet at man faktisk jobber for å få det til, aktiviserer hundene, og finner mye glede i å komme seg ut. Og klarer en kravene venter gjeve titler i tillegg. Uansett er ikke hundene våre maskiner, men levende vesener.

Lørdagen viste også at flere fikk utfordringer. Om det var været eller at det kunne skyldes fører og hund skal jeg ikke spekulere i.

Selvfølgelig skulle vi ha ønsket oss flere deltagere med Akita. Vi var 4 stykker påmeldt. Hvor en ekvipasje hadde vært nødt til å melde forfall denne helgen. Og jeg fikk min ene skadet på torsdag med påfølgende veterinærbesøk og forbud mot å starte. Så der røk den sjansen på henne jeg hadde størst forventninger til. Men bikkjas velferd går først.

Deltok gjorde vi med de andre, og var forberedt på at dette ble et treningsspor for de hundene. Og med ord fra en ekvipasje som tidligere har fremmet en Akita til viltspor championat. Dette tar vi som det kommer! Altså veldig stas at de møtte opp med vår rase! Sporty! Og svært hyggelig!

Vertskapet har i flere år hatt Akita og er ivrige friluftsmennesker. I tillegg til jakt og bruk i hverdagen. Så tror jeg så gjerne at de skulle ønske at de kunne ha deltatt med egne hunder. Men som blant annet prøveleder er ikke dette tillatt. Og den andre halvparten hadde og mer enn nok å henge fingrene i både før, underveis og etter. Så sagt igjen. Meget flott at man får med seg sånne folk på laget.

Det går en del timer med venting på sånne stevner. Så stress er ikke å anbefale, for det går ikke fortere av den grunn. Mye bedre å nyte ventingen med å prate med folk, ta inn naturen og glede seg over at dagen ikke er bortkastet uansett. Og trivelig ble det!

Mange deltagere forsvant før premieutdelingen lørdag kveld. Det er det og sikkert ulike årsaker til. Den ble gjennomført fra NAK sin side sammen med alle dommere. Til stor glede for de fremmøtte. Og hvor latteren satt løst.

En liten digresjon her for egen del. Vi gjorde mildt sagt en dårlig figur, og jeg avbrøt sporet mitt etter noen forsøk. Bikkja ville en helt annen vei enn meg. Og denne gangen hadde jeg rett. Jeg dro ikke henne av sporet! Noe som kan skje i denne sporten. At vi ikke stoler på hunden! Det er det stort sett meget lurt å gjøre. For de har en bedre nese enn deg! Men ingen lo av oss av den grunn, for alle vet at sånt kan skje den beste. Og det favner faktisk det jeg beskriver som god stemning på slike arrangement. De vet at du er skuffet, men alle har vært der, og gir støtte og oppmuntring til at det går bedre neste gang.

Jeg må bare nevne denne settingen, for den ble tross et dårlig spor og en lang dag. Et fornøyelig minne. Et godt minne tross alt.

Da vår tur kom som sistemann denne dagen. Kjørte jeg et godt stykke innover fjellet for å finne dommer, og stedet vi skulle møte for å gå sporet. Det første jeg ser i horisonten er en meget krumbøyd person der ute, virket meget kald, og jeg tenkte egentlig burde jeg helst kjørt han hjem. Men klar for å gjøre jobben sin var han!

Ja så gikk det skitt med min Akita og meg. Ikke dommer sin skyld nei! . Meget dreven, hyggelig og kunnskapsrik dommer for øvrig. Og han kommenterte at det var fint at jeg selv avbrøt, og så at hunden var på «bærtur»

Det var flere som nullet denne dagen og ikke oppnådde ønsket resultat. En uskreven regel er at vi forsøker å finne skanken der hund og fører ikke kommer frem til spor enden. Så da dommer nevner at han ville finne de tidligere skanker. Tilbyr min hund til å finne dem. Han drar på smilebåndet, og vi vandrer nedover til de steder han mente de skulle finnes. Ikke optimalt trening for en hund som skal gå spor. Men sannelig skulle jeg vise han at min hund duger til å finne noe!

Lystig og med artige ytringer underveis, nei, den er ikke der, stopper, leser, og lar min hund søke i terrenget. Mens dommer ligger et godt stykke foran oss i sin leting. Finner de gjenværende skanker, og lar selvfølgelig ikke det la gå uten kommentarer.

Hun gikk direkte på, så tenker man i sitt stille sinn. Hvem hadde funnet det skadede dyret hvis det var et dyr som trengte det! For hun markerte meget selvsikker der.

Det ble gjensidig respekt, humørfylt og en herlig dag for oss!

Etter tilbakekomst. Tid for litt pause. Evaluering og resultater skulle oppdateres og oppsummeres fra dagen, før premieutdelingen. Og noen ble skikkelig glade og ikke minst rørt etter dagens innsats. Til stor applaus! Det var skikkelig gøy å bivåne. Slik glede av å ha lykkes.

En solid middag skulle inntas som mannen min hadde gjort ferdig og klar, og meget godt mottatt fra samtlige. Litt påfyll av mat må til etter flere timer ute. For igjen skulle det legges nye spor til dagen etter i nye terreng. Så arbeidsdagen var langt fra over den. Så det er trygt å si at det ble meget godt å komme seg i seng, og takknemlig for at dagen hadde gått så utrolig fint.

Søndag

Etter å ha servert frokost til dommere igjen fra før klokka 07 denne morgen også. En frokost som dommere kommenterte som meget hyggelig og variert. Virkelig satt pris på!

Værgudene viste seg fra en helt annen side denne dagen. Godvær med andre ord. Og det var nok en del revansjesugne ekvipasjer å spore ved oppmøtet. Flere sto jo for championat i både blodspor og viltspor championatet. Og etter resultatet fra lørdag opprykk til EK spor

Informasjonsmøte som dagen før, og fordeling av deltagerne til rullering av dommere før ferden gikk ut i nytt terreng. Og meget kort sagt. Det var mange «happy face» fra denne dagens resultater. Og til stor jubel! På premieutdelinga! Det ble flere blodspor championer og faktisk viltspor champion. I tillegg til mange gode plasseringer.

Som nok de fleste kan tenke seg så foregår det mye i kulissene fra arrangøren sin side. Det kommuniseres og «løpes» i bakgrunnen. Bare det rundt å overholde smitteverns regler er en egen agenda.

Moskusstuggu hadde skaffet en egen brakke med toalett og dusj, og det var meget nødvendig og bra. Samt at det store teltet var grunnleggende for å kunne gjennomføre på en god måte.

Selv hadde vi Akitafolk en opptur med hensyn til sporet denne dagen, og fikk gode råd videre av dommere. En ting vi var felles enige om. Vi trener mer, og deltar neste år også! For dette er gøy!

Når man tar seg en runde blant deltagere denne helgen, og får bare godord for arrangementet. Blir svært glad. Får høre at de ikke trodde dette var første gangen vi arrangerte. Føler man faktisk at man har gjort en god jobb for både rasen og klubben vår. Det var vel verd jobben.

Vi hadde og med oss en dommerelev og en dommeraspirant denne helgen, og slik er bra for søknad studieforbundet. Folk som vil utdanne seg er det bruk for.

Dommere denne helgen ga av seg selv, og sto på. Humor og fagkunnskap for alle. Så tusen takk til dere! Dag Helge Lianes (NKK sin representant) Per Gunnar Vidhammer, Randi Karin Vidhammer, Håvard Myrum(L), Tor Stendal, Geir Egil Aasbak, Martin Kristiansen(L) Egil Rune Skogum(S) og Jannike Grøtte Warberg(S)

Stor takk til de som sponset oss. (se eget innlegg)

En litt ensom « jakt» for meg. Men det å kunne gi fine premier er en del av å promotere seg som klubb og rase utad. Det blir lagt merke til og satt veldig stor pris på! Det er ikke mange rosetter som skal til på et slikt arrangement i forhold til eksempelvis utstilling. Men vi hadde de helt nødvendige med vårt emblem på selvfølgelig.

NESTE ÅR håper vi at flere med Akita tar steget ut i å forsøke seg på denne delen av bruk. Delta på arrangørsiden, så vel som å ta med egen hund. Vis dem frem! Trene og vise rasen vår en slik helg. Møtes og kan ha sosialt samvær i tillegg.

Følg med på fb gruppa: BLODSPORPRØVE PÅ DOVREFJELL/HJERKINN. AKITAPOSTEN og VÅR HJEMMESIDE.

Det vil bli lagt opp til kurs via Norsk Akita Klubb 2022. Men det finnes og mange muligheter til at du kan delta på dette via andre klubber i ditt lokale hundemiljø underveis.

Mvh

Hanne Kristin Kjelsberg-Odden.

Leder Norsk Akita Klubb