Hundekjøring og kløving
Av Britt Nyberg
Alle hunder kan brukes til hundekjøring. For store tunge raser er det løypenes tilstand som er avgjørende. For de mindre hundene begrenser det seg med hvor mye de kan trekke. Det viktigste ved hundekjøring er at man holder humøret oppe hos hunden og at den er i god fysisk kondisjon før man begynner treningen.
Kjørestiler.
Grønlandsstilen: hundene trekker i vifteform. Fordelen er at de da trekker uavhengig av hverandre og dette gir stor fleksibilitet.
Nome-stilen: finner vi i Nord-Amerika og Canada og det er denne stilen som egner seg best i Norden pga. vegetasjonen. Hundene er festet til sleden parvis i liner. 3 - 12 hunder i spannet er det vanligste.
Nordisk stil: Her går hundene i drag på en enkelt rekke. 1- 5 hunder i spannet er det vanligste. Dersom det er flere hunder i spannet er det vanlig at sleden har brems.
Utstyr.
Utstyr til Nordisk kjørestil: Hunden har på seg en komtesele av lær. Den minner mye om seletøyet man bruker til hester. Det er viktig at læret i seletøyet holdes vannavstøtende, men man må være forsiktig slik at man ikke bruker midler som kan være skadelige for hundens pels eller hud. Seletøyet må være glatt inn mot hunden. Seletøyet skal tilpasses hver hund. Det må ikke være skjevheter i seletøyet, for da kan dette gi feil belasting. Komten må ikke være for stor, da hunden vil trekke feil.
Alder for kjøring: Hunden bør være 1 og 1/2 år før man begynner, men tilvenning av seletøy og pulk kan man begynne med før det.
Snørekjøring: Hvis man ønsker å snørekjøre med hunden, må man ikke bruke en komtesele, men en sykkelsele. Nomesele kan også brukes. Disse syes etter mål. Føreren må ha et belte som linen festes i. Beltet må være 7 cm i ryggen. Kroken som linen festes i må være åpen (dette for å rask kunne slippe linen til hunden). Linen bør være en elastisk strikk som ikke er lenger enn 2 meter.
Pulkkjøring: Fjellpulken K2 anbefales til turkjøring. Pulken skal prepareres som ski, for at den skal gli best mulig. Ved kjøring med pulk skal man også bruke line. Denne skal festes i pulken og hjelpe til å bremse i utforkjøringer og ved kjøring i bratte skråninger.
Drag: Det finnes to typer drag, med og uten bøyle. Nye drag lages av glassfiber og metall. Drag uten bøyle er ikke så stive. Eldre drag som er av rotting, må spennes opp når de ikke er i bruk, for ellers går de ut av fasongen.
Last.
Lasting av pulken: Hovedvekten av lasten skal ligge på bakerste tredjedel av pulken på grunn av styringen av pulken. Det tyngste utstyret skal ligge i bunnen av pulken.
Vekt: Det er en pekefingerregel som sier at en trent hund kan trekke sin egen vekt, men for vår rase som er såpass tung, bør man ikke laste mer enn 25-30 kg i pulken. Skal man ut på langtur bør vekten være mindre enn dette.
Tilvenning av utstyret.
En positiv tilvenning til selen er veldig viktig. Er hunden ung, kan det være en fordel å sette på seien og så leke med hunden. Den vil da fort glemme at den har selen på. Med en så stor hund som Akita er det en fordel om man er flere når man skal tilvenne hunden at den skal ha pulken hengende etter seg. Det er viktig at hund ikke får panikk og sliter seg løs. Den vil da gjerne forsøke å løpe fra pulken som den er spent fast til. De første gangene kan det være en fordel å mosjonere hunden før man forsøker å spenne den for pulken. Den har da fått løpt av seg den verste overskuddsenergien. Når hunden har fått pulken fastspent, skal man rolig gå ved siden av hunden og rose den. En hund lærer av ros og ikke ved kjeft. Dersom man har en hund som er vant til å trekke pulk kan man la denne gå først, det beroliger en hund som skal tilvennes. Det er viktig at en hund som skal trekke mye har god kondisjon. En sliten hund må man mase på for at den skal trekke. Dette blir negativt for hunden..
Tilvent hund.
Når hunden er tilvent seler og pulk, og den synes dette er gøy, bør man la hunden rase ut de første minuttene av skituren. Grunnen til at den gjerne vil rase av gårde er for å vise glede. Det er viktig å variere treningen, f.eks. med pulkkjøring og snørekjøring. Varier også lengden av treningen.
Når hunden er tilvent utstyret, må man lære den en del kommandoer. a) igangsetting b) høyre og venstre c) stå/holdt. Unngå å stanse hunden i motbakker. Det blir mye tyngre å sette i gang igjen. Ved kjøring i motbakker må føreren ikke belaste hunden. Det kan være lurt å sette opp tempoet noe rett før bakken begynner.
Trening. Ønsker man å drive med hundekjøring om vinteren er det viktig at man holder kontinuiteten i treningen hele året igjennom.
Hva med hunder som har dysplasi? Hunder som har lette grader av dysplasi kan selvsagt også brukes. Forutsetningen er at de er i god kondisjon før man begynner å trene med pulk. Med dysplastiske hunder er det spesielt viktig at treningen ikke skjer i rykk og napp. Det er veldig viktig at disse hundene ikke overbelastes. Dette kan føre til at hunden “faller sammen”.
Potestell. Potestell er viktig hvis man skal trekke med hunden. Neglene bør holdes korte, spesielt hvis det er is/skareføre. Pelsen mellom tærne bør klippes, slik at man unngår ising. Man kan også enten kjøpe hundesokker for å beskytte potene mot skaren, eller sy egne.
Foring. Tommelfingerregelen er at hunden ikke skal ha mat 1 ½ time før og etter kjøring.
Hundekjøring er absolutt avhengig av publikums velvilje og hundekjørerens opptreden kan derfor oppsummeres på følgende måte:
1. Slå aldri en hund, verken under trening eller løp, men dresser den på en fornuftig måte hjemme og alene.
2. Praktiser aldri høylydte tilrop til hundene.
3. Sørg for stillhet når hunden er bundet ved stevner, bevertningssteder osv.
4. Unngå tette ansamlinger av folk med hund, i alle tilfeller koble hunden.
5. Ha kontroll med hunden ved trening.
6. Kjør hensynsfullt.
7. Innlat deg aldri i diskusjon med folk som du blir tilsnakket av i forbindelse med løse hunder, bjeffing eller tilsvarende.
Kløving.
Som med kjøring er det viktig at utstyret tilpasses hunden og at det ikke kan oppstå feilbelastning eller skade på pels og hud.
Utstyret man bruker er en komtesele og selve kløven. Det kan være problem med størrelsen så dette må prøves ut på hver enkelt hund. Kløvsekker fås også laget i stoff. Noen kløver lages av et grått lær. Disse bør man unngå å kjøpe, da disse er satt inn med garvesyre som kan skade hundens pels og hud..
Kløvposen skal gå til hundens albue, og vekten skal ligge over skulderpartiet. Det er viktig å få vekten forover. Det tyngste skal ligge foran der posen er dypest og i bunnen av kløven. Skarpe eller harde gjenstander må ikke legges mot hundens sider.
Man kan laste kløven med ½ gang hundens vekt, eller maks 15kg. Det er viktig at hunden er godt trent før man begynner å trene. En del av vekten vil ligge på hundens rygg, men det er labbene det som oftest er hardest for. Det er derfor viktig at man ikke begynner å trene der hvor det kan være skarpe steiner som f.eks. på fjellet.
Normalt bør hunden være helt utvokst før den får bære kløv. Det vil si at den må være ca. 2 år gammel. Tilvenning av utstyret kan man begynne med før, men man bør ikke belaste hunden før den er 2 år. Det er viktig at man begynner forsiktig, og at hunden blir vant til utstyret. Det kan være lurt å venne hunden til at kløven kan komme over hodet på den, for eksempel når man går i bratte utforbakker, ellers kan det lett bli panikk. En lastet kløvpose skal vippe ut til sidene og ikke ligge inntil albuene. Dette kan reguleres med en rem som er på toppen. Posene skal gå ca 5 cm ut fra hundens sider, slik at bevegelsene blir frie, men må ikke gå lenger ut for da vil det gå ut over stabiliteten.
Er det veldig ulendt terreng kan det være en fordel å ha hunden i bånd. Man bruker da en “hanefot” som man fester i kløven, for å hjelpe hunden i kraftige nedoverbakker.
Kløvingens 8 bud:
1. Utstyret må være tilvent hunden
2. Posene må være like tunge. (Når du laster opp i kløven legg denne over kneet og balanser den når du pakker.)
3. Ikke noe skarpt må ligge mot hunden.
4. De tyngste gjenstandene ligger nederst foran i posene.
5. Unngå overvekt, dvs. legg de tyngste gjenstandene nederst og lette ting på toppen.
6. Bukjorda: 2-3 fingre mellom ryggen og bukjorda, 4-5 fingre mellom albue og bukjord.
7. Ta av hunden kløven når du skal ta en hvil.
8. Legg ikke for mye i kløven.
LYKKE TIL!
B. Nyberg
Kjørestiler.
Grønlandsstilen: hundene trekker i vifteform. Fordelen er at de da trekker uavhengig av hverandre og dette gir stor fleksibilitet.
Nome-stilen: finner vi i Nord-Amerika og Canada og det er denne stilen som egner seg best i Norden pga. vegetasjonen. Hundene er festet til sleden parvis i liner. 3 - 12 hunder i spannet er det vanligste.
Nordisk stil: Her går hundene i drag på en enkelt rekke. 1- 5 hunder i spannet er det vanligste. Dersom det er flere hunder i spannet er det vanlig at sleden har brems.
Utstyr.
Utstyr til Nordisk kjørestil: Hunden har på seg en komtesele av lær. Den minner mye om seletøyet man bruker til hester. Det er viktig at læret i seletøyet holdes vannavstøtende, men man må være forsiktig slik at man ikke bruker midler som kan være skadelige for hundens pels eller hud. Seletøyet må være glatt inn mot hunden. Seletøyet skal tilpasses hver hund. Det må ikke være skjevheter i seletøyet, for da kan dette gi feil belasting. Komten må ikke være for stor, da hunden vil trekke feil.
Alder for kjøring: Hunden bør være 1 og 1/2 år før man begynner, men tilvenning av seletøy og pulk kan man begynne med før det.
Snørekjøring: Hvis man ønsker å snørekjøre med hunden, må man ikke bruke en komtesele, men en sykkelsele. Nomesele kan også brukes. Disse syes etter mål. Føreren må ha et belte som linen festes i. Beltet må være 7 cm i ryggen. Kroken som linen festes i må være åpen (dette for å rask kunne slippe linen til hunden). Linen bør være en elastisk strikk som ikke er lenger enn 2 meter.
Pulkkjøring: Fjellpulken K2 anbefales til turkjøring. Pulken skal prepareres som ski, for at den skal gli best mulig. Ved kjøring med pulk skal man også bruke line. Denne skal festes i pulken og hjelpe til å bremse i utforkjøringer og ved kjøring i bratte skråninger.
Drag: Det finnes to typer drag, med og uten bøyle. Nye drag lages av glassfiber og metall. Drag uten bøyle er ikke så stive. Eldre drag som er av rotting, må spennes opp når de ikke er i bruk, for ellers går de ut av fasongen.
Last.
Lasting av pulken: Hovedvekten av lasten skal ligge på bakerste tredjedel av pulken på grunn av styringen av pulken. Det tyngste utstyret skal ligge i bunnen av pulken.
Vekt: Det er en pekefingerregel som sier at en trent hund kan trekke sin egen vekt, men for vår rase som er såpass tung, bør man ikke laste mer enn 25-30 kg i pulken. Skal man ut på langtur bør vekten være mindre enn dette.
Tilvenning av utstyret.
En positiv tilvenning til selen er veldig viktig. Er hunden ung, kan det være en fordel å sette på seien og så leke med hunden. Den vil da fort glemme at den har selen på. Med en så stor hund som Akita er det en fordel om man er flere når man skal tilvenne hunden at den skal ha pulken hengende etter seg. Det er viktig at hund ikke får panikk og sliter seg løs. Den vil da gjerne forsøke å løpe fra pulken som den er spent fast til. De første gangene kan det være en fordel å mosjonere hunden før man forsøker å spenne den for pulken. Den har da fått løpt av seg den verste overskuddsenergien. Når hunden har fått pulken fastspent, skal man rolig gå ved siden av hunden og rose den. En hund lærer av ros og ikke ved kjeft. Dersom man har en hund som er vant til å trekke pulk kan man la denne gå først, det beroliger en hund som skal tilvennes. Det er viktig at en hund som skal trekke mye har god kondisjon. En sliten hund må man mase på for at den skal trekke. Dette blir negativt for hunden..
Tilvent hund.
Når hunden er tilvent seler og pulk, og den synes dette er gøy, bør man la hunden rase ut de første minuttene av skituren. Grunnen til at den gjerne vil rase av gårde er for å vise glede. Det er viktig å variere treningen, f.eks. med pulkkjøring og snørekjøring. Varier også lengden av treningen.
Når hunden er tilvent utstyret, må man lære den en del kommandoer. a) igangsetting b) høyre og venstre c) stå/holdt. Unngå å stanse hunden i motbakker. Det blir mye tyngre å sette i gang igjen. Ved kjøring i motbakker må føreren ikke belaste hunden. Det kan være lurt å sette opp tempoet noe rett før bakken begynner.
Trening. Ønsker man å drive med hundekjøring om vinteren er det viktig at man holder kontinuiteten i treningen hele året igjennom.
Hva med hunder som har dysplasi? Hunder som har lette grader av dysplasi kan selvsagt også brukes. Forutsetningen er at de er i god kondisjon før man begynner å trene med pulk. Med dysplastiske hunder er det spesielt viktig at treningen ikke skjer i rykk og napp. Det er veldig viktig at disse hundene ikke overbelastes. Dette kan føre til at hunden “faller sammen”.
Potestell. Potestell er viktig hvis man skal trekke med hunden. Neglene bør holdes korte, spesielt hvis det er is/skareføre. Pelsen mellom tærne bør klippes, slik at man unngår ising. Man kan også enten kjøpe hundesokker for å beskytte potene mot skaren, eller sy egne.
Foring. Tommelfingerregelen er at hunden ikke skal ha mat 1 ½ time før og etter kjøring.
Hundekjøring er absolutt avhengig av publikums velvilje og hundekjørerens opptreden kan derfor oppsummeres på følgende måte:
1. Slå aldri en hund, verken under trening eller løp, men dresser den på en fornuftig måte hjemme og alene.
2. Praktiser aldri høylydte tilrop til hundene.
3. Sørg for stillhet når hunden er bundet ved stevner, bevertningssteder osv.
4. Unngå tette ansamlinger av folk med hund, i alle tilfeller koble hunden.
5. Ha kontroll med hunden ved trening.
6. Kjør hensynsfullt.
7. Innlat deg aldri i diskusjon med folk som du blir tilsnakket av i forbindelse med løse hunder, bjeffing eller tilsvarende.
Kløving.
Som med kjøring er det viktig at utstyret tilpasses hunden og at det ikke kan oppstå feilbelastning eller skade på pels og hud.
Utstyret man bruker er en komtesele og selve kløven. Det kan være problem med størrelsen så dette må prøves ut på hver enkelt hund. Kløvsekker fås også laget i stoff. Noen kløver lages av et grått lær. Disse bør man unngå å kjøpe, da disse er satt inn med garvesyre som kan skade hundens pels og hud..
Kløvposen skal gå til hundens albue, og vekten skal ligge over skulderpartiet. Det er viktig å få vekten forover. Det tyngste skal ligge foran der posen er dypest og i bunnen av kløven. Skarpe eller harde gjenstander må ikke legges mot hundens sider.
Man kan laste kløven med ½ gang hundens vekt, eller maks 15kg. Det er viktig at hunden er godt trent før man begynner å trene. En del av vekten vil ligge på hundens rygg, men det er labbene det som oftest er hardest for. Det er derfor viktig at man ikke begynner å trene der hvor det kan være skarpe steiner som f.eks. på fjellet.
Normalt bør hunden være helt utvokst før den får bære kløv. Det vil si at den må være ca. 2 år gammel. Tilvenning av utstyret kan man begynne med før, men man bør ikke belaste hunden før den er 2 år. Det er viktig at man begynner forsiktig, og at hunden blir vant til utstyret. Det kan være lurt å venne hunden til at kløven kan komme over hodet på den, for eksempel når man går i bratte utforbakker, ellers kan det lett bli panikk. En lastet kløvpose skal vippe ut til sidene og ikke ligge inntil albuene. Dette kan reguleres med en rem som er på toppen. Posene skal gå ca 5 cm ut fra hundens sider, slik at bevegelsene blir frie, men må ikke gå lenger ut for da vil det gå ut over stabiliteten.
Er det veldig ulendt terreng kan det være en fordel å ha hunden i bånd. Man bruker da en “hanefot” som man fester i kløven, for å hjelpe hunden i kraftige nedoverbakker.
Kløvingens 8 bud:
1. Utstyret må være tilvent hunden
2. Posene må være like tunge. (Når du laster opp i kløven legg denne over kneet og balanser den når du pakker.)
3. Ikke noe skarpt må ligge mot hunden.
4. De tyngste gjenstandene ligger nederst foran i posene.
5. Unngå overvekt, dvs. legg de tyngste gjenstandene nederst og lette ting på toppen.
6. Bukjorda: 2-3 fingre mellom ryggen og bukjorda, 4-5 fingre mellom albue og bukjord.
7. Ta av hunden kløven når du skal ta en hvil.
8. Legg ikke for mye i kløven.
LYKKE TIL!
B. Nyberg
