Akitaen er en stolt, selvstendig og intelligent hund som historisk har blitt brukt til et bredt spekter av oppgaver. Selv om den i dag i hovedsak er en familiehund, har den både evner og egenskaper som gjør den godt egnet til en rekke bruksområder, så lenge trening og motivasjon tilpasses dens natur.
Rasen krever ikke konkurranser eller avansert hundesport, men den trenger å brukes. Som alle hunder må Akitaen få fysisk og mental stimulering for å trives og ha et godt liv.
Tradisjonelt har Akitaen blitt brukt til jakt på både småvilt og fugl, samt større vilt som bjørn og villsvin. Den ble gjerne brukt i par og fungerte best som stille, konsentrert båndhund.
Selv om jaktbruken i dag er mindre vanlig, er mange av de jaktlige egenskapene fortsatt bevart i rasens mentalitet.
Akitaen er spesielt god i sporarbeid. Den arbeider rolig, metodisk og målrettet, og holder fokus lenge uten å stresse. Dette gjør den svært godt egnet som ettersøkshund.
Typiske styrker i ettersøk:
Flere Akitaer er i dag godkjente ettersøkshunder, og erfaring viser at rasen trives godt i denne typen arbeid.

Akitaen liker å jobbe fysisk, selv om den ikke er eksplosiv som typiske trekkhunder.
Den har god styrke og solid kropp, og mange individer trives svært godt med aktiviteter som:
Noen Akitaer viser også overraskende talent innen trekkarbeid, selv om dette varierer individuelt.
Mange japanske Akitaer er spesielt gode kløvhunder. De liker å «ha en jobb», og kløv gir både fysisk motstand og mental fokus.
Fordeler med kløv for Akitaen:
Det er viktig å vente med tyngre kløv til hunden er fysisk ferdig utviklet (vanligvis 18–24 måneder).
.jpg?etag=%22cae28e2e95f3efe0150163fb57926bb6%22&sourceContentType=image%2Fjpeg&ignoreAspectRatio&resize=521%2B413&extract=0%2B12%2B521%2B346&quality=85)
Akitaen er en problemløsende og intelligent rase som må få bruke hodetfor å være lykkelig og balansert. Dette betyr ikke at eieren må konkurrere i hundesport, men jevnlig mental stimulering er en nødvendighet.
Anbefalte aktiviteter:

Akitaen elsker å løse oppgaver når den får bruke sin egen tenkemåte. Mental stimulering har ofte større effekt enn ren fysisk mosjon for denne rasen.
Selv om Akita ikke er den «typiske» hundesport‑rasen, finnes det individer som presterer godt innen:
Rasen jobber sjeldent for å imponere føreren, men når den selv ønsker å samarbeide, kan resultatene være imponerende. Akitaen gjør aldri noe halvhjertet når motivasjonen er på plass.
Til tross for sine potensielle bruksområder er Akitaen i dag først og fremst en familiehund med evne og lyst til å gjøre mer. Den er rolig, tilstedeværende og trives best i nærhet av familien sin.
Den bjeffer lite og har en behagelig væremåte – så lenge den får nok mental og fysisk aktivitet tilpasset dens natur. Det viktigste er ikke hvilket arbeid Akitaen gjør, men at den får gjøre noe.