Akitaen er en sunn og frisk rase
Akitaens psykiske og fysiske sunnhet har hele tiden vært en prioritert del av avlen og det er den viktigste årsaken til at vi i dag kan si at vi har en sunn og frisk rase.
Hofteleddsdysplasi (HD) ligger på rundt10%.
De siste årene har det blitt stadig flere som har tatt røntgen av albuene på sine Akitaer og til nå er det påvist kun noen få tilfeller av albueleddsartrose (AA).
Det er tidligere blitt påvist noen Akitaer med Progressiv Retinal Atrofi (øyesykdommen PRA), som ble tatt alvorlig i avlsplanleggingen og er i dag nærmest utryddet.
Det har også dukket opp noen tilfeller med autoimmune hudlidelser og talgkjerteinfeksjonen SA (se lengre ned på siden), maveomdreining og kreft, men det er sjeldne.
Ellers må man også si at årsaken til de gode helsemessige fremgangene ligger hos de ansvarsbeviste oppdretterne samt raseklubbens minimumskrav til Akitaene som blir brukt i avl.

Lurer du på om du skal ta et valpekull på tispen din? Går du i tanker om å importere en hund? Har du spørsmål om paring, om den drektige tispen, valpefødsel etc.? Eller er du bare nysgjerrig på linjene bak hunden din? Da kan det være en god idé å spørre oss i ”Sunnhetsutvalget” om råd og hjelp.

Før du bestemmer deg før at din tispe skal ha valper bør du ha lest klubbens Avlsetiske Retningslinjer. Dette er minimumskrav som alle avlsdyrene bør oppfylle.
I tillegg bør du også sette lese:

• NKKs Etiske Retningslinjer

• FCI's INTERNASJONALE AVLSREGLER

• KRITERIER VED VALG AV AVLSDYR. av Astrid Indrebø.

Skal du debutere som oppdretter så anbefaler vi på det sterkeste at du forbereder deg i god tid før løpetid. Det kan også være lurt å sikre seg noen valpekjøpere på forhånd før du tar et valpekull, da det kan være vanskelig å forutsi hvordan ”markedet” vil være den dagen valpene skal leveres til sine nye hjem.

”Hjelp til selvhjelp”. Det er oppdretteren selv som skal sørge for å innhente informasjon om sin egen hund, dens bakgrunn og den påtenkte partneren. Det er ikke nok med å se på hva hunden/hundene har prestert på utstillinger da det er så mye mer som er viktigere i hundeavl. Er hundene friske, er de trivelige og mentalt stabile, blir de brukt til noe, er kullsøsknene og forelder friske, hvordan ser linjer, slektskap ut, etc. etc.? Husk at ansvaret for kullet ligger hos deg som oppdretter.

Og på tal om nye hjem, så er det opp til deg å forsikre deg om at valpen kommer til et bra hjem! Sunnhetsutvalget er et råd som du kan bruke, enten du har planer om å avl eller har spørsmål om rasen. Vi har ikke alle svarene men vil prøve å hjelpe deg så langt det er mulig. Vi arbeider hele tiden for rasens fremtid, med tanke på fysisk og psykisk helse og rasetypisk eksteriør, og til dette trenger vi hjelp fra dere. Så ta kontakt med en av oss i SU hvis dere lurer på noe, og eller, gir oss tilbakemeldinger hvis det skjer noe.

Mvh,
SUNNHETSUTVALGET

AVLSETISKE RETNINGSLINJER FOR AKITA.
Godkjent av styret 2019

Norsk Akita klubb forutsetter at oppdretterne tar ansvar for å sikre god og forsvarlig avl. Norsk Akita Klubbs RAS og NKKs etiske grunnregler for avl, oppdrett og avlsstrategi ligger til grunn for avl på akita. Enhver oppdretter plikter å sette seg in i disse grunnreglene og strategiene før hundene pares. Oppdretter tar ansvar for å foreta en helhetlig vurdering av begge foreldredyr og kombinasjonen av disse. Det skal legges vekt på slektskap, generell helse, eksteriør og atferd. NAK anbefaler at ingen hannhund bør gi fler enn 20 avkom og maksimum 4 kull i Norge under sin levetid. Dette for forhindre sk. «matadoravl» som begrenser det genetiske mangfoldet i rasen. Enhver som avler på akita, regnes som oppdretter. Det gjelder enten en bare har et enkeltstående kull eller flere. Hofter: A, B eller C-hofter er akseptabelt for avl. Det anbefales også at man ser på HD-status på søsken og avkom. Hunder med C-hofter kan brukes en (1) gang, men en hund med A- eller B-høfter, hvis oppdretteren mener at kombinasjonen vil tilføre rasen noe. Resultatene fra hd-røntgen av avkommene fra den kombinasjonen er avgjørende for fortsatt avl på aktuell hund. Øyesykdommer: Øyelysningen skal skje før paringstidspunktet. Dette er svært viktig og det anbefales at avlshunder øyelyses årlig. SA: Akita med konstatert SA, VKH eller annen autoimmun sykdom skal ikke brukes i avl. Foreldrene og eventuelle avkom til syke hunder bør ikke brukes videre i avl. Om en hund allerede har gått i avl og i ettertid utvikler en av sykdommene, skal valpekjøperne informeres om dette. Søsken til hund med konstatert SA, VKH eller annen autoimmun sykdom, bør vente med eventuell avlsdebut til minst tre (3) års alder og kan brukes, men meget restriktivt i avl og kun med akitaer som ikke bærer anlegg for dette, kjente som mulige. Det samme gjelder for avkom etter forelder som er kjent anleggsbærer Andre krav: Avlshunder skal vises på utstilling med premiering minimum VG i offisiell klasse Ingen akita bør gå i avl før 24 måneders alder. Grunnen til dette er at enkelte arvelige sykdommer dukker opp først etter 3 års alderen så en senere debut i avl er å foretrekke. Revidert av NAKs sunnhetsutvalg, Britt Nyberg og Ole Christian Heesch Løkenhagen.