SUNNHETSUTVALGET:


Leder
Britt Nyberg
Postboks 63, 2334 Romedal
tlf 907 67 375

e-post

Medlem
Marita Sørensen
Heyerdahlsveien 3 A
0777 Oslo
tlf 990 23 557
epost

Medlem
Ole Christian Heesch Løkenhagen
Osloveien 400
1555 Son
tlf 975 43 945
e-post

 

Akitaen er en sunn og frisk rase
Akitaens psykiske og fysiske sunnhet har hele tiden vært en prioritert del av avlen og det er den viktigste årsaken til at vi i dag kan si at vi har en sunn og frisk rase.
Hofteleddsdysplasi (HD), som er et problem i mange andre raser, ligger på under 10%.
De siste årene har det blitt stadig flere som har tatt røntgen av albuene på sine Akitaer og til nå er det påvist kun noen enkelttilfeller albueleddsartrose (AA).
Det er tidligere blitt påvist noen Akitaer med Progressiv Retinal Atrofi (øyesykdommen PRA), som ble tatt alvorlig i avlsplanleggingen og er i dag nærmest utryddet.
Det har også dukket opp noen tilfeller med autoimmune hudlidelser og talgkjerteinfeksjonen SA (se lengre ned på siden), maveomdreining og kreft, men det er sjeldne.
Ellers må man også si at årsaken til de gode helsemessige fremgangene ligger hos de ansvarsbeviste oppdretterne samt raseklubbens minimumskrav til Akitaene som blir brukt i avl.

Lurer du på om du skal ta et valpekull på tispen din? Går du i tanker om å importere en hund? Har du spørsmål om paring, om den drektige tispen, valpefødsel etc.? Eller er du bare nysgjerrig på linjene bak hunden din? Da kan det være en god idé å spørre oss i ”Sunnhetsutvalget” om råd og hjelp.

Før du bestemmer deg før at din tispe skal ha valper bør du ha lest klubbens
Avlsetiske Retningslinjer. Dette er minimumskrav som alle avlsdyrene bør oppfylle.
I tillegg bør du også sette lese:

Skal du debutere som oppdretter så anbefaler vi på det sterkeste at du forbereder deg i god tid før løpetid. Det kan også være lurt å sikre seg noen valpekjøpere på forhånd før du tar et valpekull, da det kan være vanskelig å forutsi hvordan ”markedet” vil være den dagen valpene skal leveres til sine nye hjem.

”Hjelp til selvhjelp”
. Det er oppdretteren selv som skal sørge for å innhente informasjon om sin egen hund, dens bakgrunn og den påtenkte partneren. Det er ikke nok med å se på hva hunden/hundene har prestert på utstillinger da det er så mye mer som er viktigere i hundeavl. Er hundene friske, er de trivelige og mentalt stabile, blir de brukt til noe, er kullsøsknene og forelder friske, hvordan ser linjer, slektskap ut, etc. etc.? Husk at ansvaret for kullet ligger hos deg som oppdretter.

Og på tal om nye hjem, så er det opp til deg å forsikre deg om at valpen kommer til et bra hjem! Sunnhetsutvalget er et råd som du kan bruke, enten du har planer om å avl eller har spørsmål om rasen. Vi har ikke alle svarene men vil prøve å hjelpe deg så langt det er mulig. Vi arbeider hele tiden for rasens fremtid, med tanke på fysisk og psykisk helse og rasetypisk eksteriør, og til dette trenger vi hjelp fra dere. Så ta kontakt med en av oss i SU hvis dere lurer på noe, og eller, gir oss tilbakemeldinger hvis det skjer noe.

Mvh,
v/Britt Nyberg, Tina Gävert og Monika Mikkelsen
for
SUNNHETSUTVALGET

interessante og nyttige lenker:

*
Genetikk og farger, av Hanne Helgeland
*
Stor samling med Akita historikk (Akita Learning Center)
*
Sykdommer som kan forekomme hos Akita
*
Generelle artikler om hundens helse publisert i Hundesport
*
første hjelp for hund
*
urtemedisin
*
øyelysing oG AUTORISERTE VETERINÆRER
 


 

AVLSETISKE RETNINGSLINJER FOR AKITA.
Vedtatt på NAK's årsmøte 22.mars 2014

1.    1. Rasestandard.
Akitaens rasetypiske eksteriør skal bevares. Alle avlsdyr bør være utstilt i offisiell klasse og ha oppnådd minimum VG i kvalitet. Hunder som har diskvalifiserende feil, iflg. Rasestandarden, skal ikke brukes i avl.

2.    2. Mentalitet.
Avlsdyrene skal være håndterlige og at bør kunne brukes til utførelse av rasens opprinnelige bruksoppgaver, som for eksempel spor og ettersøk av skadet vilt. Vurdering av mentaliteten blir gjort på bakgrunn av utstillingskritikker, mental- og sportester, samt erklæring fra hundens eier.

3.    3. Genetiske variasjonen.
For å øke den genetiske variasjonen bør inavlsgraden ligge på maks 3,125% regnet på 5 generasjoner

4.    4. Avlsdebut.
Ingen Akita bør gå i avl før 24 måneders alder grunnet at en del arvelige sykdommer viser seg under de 3-4 første åren i Akitas liv. Det er derfor positivt om man kan vente med avlsdebut til hunden er fylt 3 år.

5.    5. Matadoravl.
NAK anbefaler at ingen Akita hannhund bør gi mer enn ca 20 avkom og maksimum 4 kull i Norge under sin levetid. Den bør kun brukes til et kull før 3 års alder og deretter ha maksimum 2 kull/år. Dette for å forhindre ”matadoravl” og for å øke den genetiske variasjonen innen rasen. Ingen kombinasjon bør gjøres mer enn to ganger. Dette for å begrense matadoravl samt bidra til å øke den genetiske variasjonen i rasen. En Akita, som også blir brukt i avl i Sverige bør dog, pga det nære slektskapet med mange hunder i Sverige, ikke gi maksimalt antallet avkom i Norge.

6.    6. Hofteleddsdysplasi (HD).
Ingen Akita med grad D eller E på hoftene skal gå i avl. Avlsdyr avlest med C hofter kan brukes til ett (1) kull hvis det vurderes at hunden kan tilføre rasen noe positivt, under forutsetning at hunden selv er psykisk og fysisk frisk. Avkommene Hd-røntges og resultatene avgjør hvorvidt det er forsvarlig å ta flere kull på den aktuelle hunden.  Disse avkommene skal alltid pares med grad A hunder.
De samme kravene gjelder for importer og semingivere.

7.    7. Øyelysing (ECVO).
Alle avlsdyr skal øyeslyses før paring. Hunder med PRA, arvelig katarakt og entropion skal ikke gå i avl. Avlshunder bør også øyenlyses minum en gang etter 7 års alder.
De samme kravene gjelder for importer og semingivere.

8.    8. Hofteleddsrøntgen og Øyelysing, generelt.
Akitaer som ikke blir brukt i avl skal hofteledsrøntges og bør øyenlyses minimum en gang i sitt liv.

9.    9. SA og VKH.
Akita med konstatert SA, VKH eller annen autoimmun sykdom skal ikke brukes i avl. Avkommer og foreldre till syk hund bør ikke gå i avl. For avl med anleggsbærere skal samme rekommandasjoner gjelde som for avl med HD C. Søsken til hund som har konstatert SA eller VKH bør vente med avlsdebut till 3 års alder. Dette gjelder også avkommer etter anleggsbeærende forelder. Disse hundene skal brukes meget restriktivt i avl og ikke pares med kjente eller mulige anleggsbærere for SA og VKH.
De samme kravene gjelder for importer og semingivere.
Om en hund som allerede gått i avl får diagnosen SA eller VKH skal samtlige eiere till dens avkommer informeres.

10.  10. Allergi og hudproblem.
Hunder med arvelig hudproblem/andre allergiske symptomer skal ikke brukes i avl før man har sjekket grunnen til problemet.1

11. 11.  Valpeformidling.
Oppdretter skal sende skriftlig informasjon til sunnhetsutvalget om at avlsdyrene oppfyller NAKs avlsetiske retningslinjer for å få valpeformidling gjennom NAK.